Fokusområder og satsninger
Veterinærinstituttet har to strategiske instituttsatsinger (SIS).
SIS: SEQ-TECH
Instituttsatsingen SEQ-TECH skal styrke instituttets rolle som sentral samfunnsaktør innen beredskap på smitte og sykdom som kan ramme dyr i vann og på land, mennesker og miljø ved å etablere ny sekvenseringsteknologi, såkalt «Next-generation sequencing».
Ved å etablere slik teknologi, vil instituttet effektivisere arbeidet med diagnostikk, smittesporing og håndtering av sykdomsutbrudd og bedre kompetansen og tilgangen til prøvemateriale fra dyr, fisk, miljø og mat.
Med «Next-generation sequencing» kan prøvematerialet og «banker» av mikrobestammer benyttes på nye måter som kan gi et bedre grunnlag for rådgivning og risikovurderinger innen fiskehelse, dyrehelse og mattrygghet og bedre vurdere hvordan dette påvirker situasjonen sett i et helhetlig én helse-perspektiv.
Den nye generasjonen sekvenseringsteknologi er viktig både innen human- og veterinærmedisin. Kunnskap og kompetanse på slik teknologi er avgjørende for å kunne oppfylle samfunnsoppdraget innen beredskap på smitte og sykdom som kan ramme dyr i vann og på land, mennesker og miljø.
Slik teknologi vil i tillegg gi muligheter til å oppdage nye og ukjente sykdommer. Teknologien kan eksempelvis indikere hvordan en infeksjon påvirker verten, samt hvilken effekt vaksiner og endret kosthold kan ha både på verten og mikrobiotaen (for eksempel tarmfloraen).
SECH-TECH vil i starten ha hovedfokus på helgenomsekvensering, som gir kunnskap om en organismes samlede arvestoff. Kunnskap om mikroorganismenes arvestoff er viktig innen risikovurdering for å kunne vurdere hvilket potensiale ulike bakterier og virus har til å forårsake sykdom og for å spre antibiotikaresistens.
Helgenomsekvensering brukes nå i flere land for overvåkning av sykdomsfremkallende og antibiotikaresistente bakterier, samt identifisering og sporing av sykdomsutbrudd.
Når nødvendig kunnskap og kompetanse er opparbeidet innen helgenomsekvensering vil instituttet også kunne videreutvikle og etablere rutiner for andre sekvensbaserte bruksområder, inkludert metagenomikk og transkriptomikk.
Metagenomikk er studiet av alt arvemateriale (DNA) som finnes i en kompleks prøve, for eksempel i en avføringsprøve eller infisert vevsprøve. Slik kunnskap er egnet for å kartlegge mikrobiotaen (sammensetningen av mikrober; bakterier, virus og sopp) i et miljø, som igjen kan påvirke dyre- og folkehelsen. Metagenomikk kan for eksempel identifisere smittestoff direkte fra vev som er rammet, avdekke effekter av ulike typer fôr (hvordan dette påvirker tarmfloraen) og kartlegge spredningen av bakterier.
I transkriptomikk måles genuttrykket i en organisme, eller også i en mikrobiota. Dette kan brukes til å finne effekten av en behandling, for eksempel effekt av fôr-endringer, respons på vaksiner, samt konsekvenser av infeksjoner av forskjellig slag.
Prosjektleder
Camilla Sekse
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd øremerket til strategisk instituttsatsning og det er bevilget 16 mill. kr i perioden 2019-2022.
SIS: BIO-DIRECT
Instituttsatsingen BIO-DIRECT skal bidra til å utvikle en moderne og fremtidsrettet veterinærdiagnostikk som kan påvise sykdom raskt og spesifikt ved hjelp av nye biomarkører, og å etablere organlignende cellemodeller (bioassays) som kan erstatte dyreforsøk.
Biomarkører kan oversettes til «biologiske indikatorer» som frigjøres fra indre organer ved sykdom og skade. Per i dag mangler gode biomarkører for sykdom hos mange dyrearter, og et av målene i dette prosjektet er å øke biomarkør-repertoaret innen veterinærdiagnostikk.
I tillegg skal satsingen bidra til en raskere sykdomsdiagnostikk med nye målemetoder, og utvikle cellemodeller som kan muliggjøre forskning på sykdomsmekanismer, immunfunksjon og miljøpåvirkning med minimal bruk av forsøksdyr.
I BIO-DIRECT skal Veterinærinstituttet utvikle en diagnostikk som hovedsakelig baserer seg på prøver fra blod, slim og avføring. Gjennom endringer i molekylær sammensetning (biomarkører) i disse prøvene kan man finne ut mye om dyrenes helsetilstand.
Målet er å møte behovet for og å utrede nye og ukjente sykdommer raskere og avdekke hvordan miljøet kan ha helsemessige konsekvenser.
Diagnostiske analyser basert på biomarkører krever utvikling av nye metoder egnet for å måle mange markører raskt og sensitivt i samme prøve, såkalt multiplexing av analyser. Diagnostikk som baserer seg på bruk av biomarkører krever også grundig validering, og for å redusere antall forsøksdyr til dette arbeidet trenger man gode alternative biologiske modeller (bioassay). Dette er organliknende modeller bygget opp av celler som kan avsløre skadelige effekter av mikroorganismer og miljøfaktorer.
BIO-DIRECT skal bygge opp en intern teknologisk plattform som omfatter metoder for å identifisere nye biomarkører og etablere gode systemer for multiplexanalyser. I tillegg skal man teste ut cellemodeller a la «organ-on-a-chip», og nye metoder for å måle immunfunksjon.
Veterinærinstituttets viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. Diagnostikken er et fundament i dette arbeidet. Derfor er det viktig at institutte tar i bruk ny teknologi. Veterinærinstituttet har god basiskunnskap om helsetilstand og respons på sykdom i de forskjellige dyreartene. Det gjør instituttet godt rustet til å innføre biomarkører og cellemodeller til å diagnostisere sykdom.
Prosjektleder
Maria K. Dahle
Finansiering
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd øremerket til strategisk instituttsatsning og det er bevilget 12 mill. kr i perioden 2019-2022.
Samarbeidspartnere
Norsk miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU), Universitetet i Oslo, UiT Norges Arktiske Universitet og Folkehelseinstituttet.
SIS: Dyrevelferd
Hovedmålet for «SIS dyrevelferd» er å bygge opp og legge grunnlag for en robust forskergruppe innen dyrevelferd. Forskningsaktiviteten framover må i stor grad baseres på innhenting av eksterne midler til forskning. Pågående dyrevelferdsprosjekter er definert som en del av SIS-arbeidet.
Arbeidet er delt inn i 5 faglige arbeidspakker: 1) Søknadsskriving, 2) Kalvehelse- og velferd, 3) Dyrevelferdsindikatorer og –protokoller, 4) Formidling og 5) Kompetanseoppbygging og samarbeid med tangerende fagområder.
Aktiviteter og resultater i 2015: Det er avlagt to PhD-grader innen kalvevelferd. Begge PhD kandidatene har fått videre engasjement i gruppen. Én forsker er godkjent som europeisk veterinær ekspert (diplomat) i dyrevelferd, etikk og lov, og gruppen har nå 2 av i alt 3 norske veterinærer med denne spesialiteten. Det er publisert 14 vitenskapelige artikler, 1 vitenskapelig rapport, 9 annen type formidling (abstracts/fagartikler/ foredrag for brukere) og 5 oppslag i media. Gruppen har deltatt i 7 eksternfinansierte prosjekter (ledet to av disse). Gruppen var hovedsøker på 1 og medsøker på 5 søknadsskisser/søknader, som har resultert i to deltakelser, og deltar i Cost action Dairy Care.
Prosjektperiode er 2015-2019, og totalbudsjett er 8,5 mill kr.
Prosjektleder
Cecilie Mejdell
Her finner du informasjon om tidligere satsninger.